Partene i arbeidslivet er enige om at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO eller mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, og utfallet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene.
Dette forhandlingsområdet er det som kalles frontfaget.

Unio krever at det skal forhandles etter en utvidet frontfagmodell i offentlig sektor, som innebærer at lønnsutviklingen til både industriarbeideren og industrifunksjonæren skal gi rammen for forhandlingene.

Frontfagsforhandlingene blir dermed retningsgivende for forhandlingene i de øvrige tariffområder.