Akademikerforbundet

Når har jeg krav på overtid?

Oppdatert

Arbeidsmiljøloven (aml.) § 10-6 første ledd sier at en arbeidsgiver kan bruke styringsretten sin til å pålegge arbeidstaker å arbeide ut over avtalt arbeidstid når det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov for det». Overtid kan altså ikke være en fast ordning.  

 

Overtid er arbeid ut over lovens grenser for alminnelig arbeidstid. For overtidsarbeid skal arbeidstaker få høyere lønn enn den vanlige lønnen. Det skal betales et tillegg på minst 40 %, se aml. § 10-6 ellevte ledd. Det betyr at timelønnen for overtidsarbeidet skal være minst 140 % av vanlig timelønn. Det er verdt å merke seg at i mange tariffavtaler er dette tillegget 50 %.  

 

Før man kan vurdere om en arbeidstager har krav på overtidsbetaling, er det nødvendig å forklare to begrep, nemlig avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid: 

Avtalt arbeidstid skal følge av den ansattes arbeidsavtale, se aml. § 14-6 første ledd bokstav j. Arbeidstiden er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, se aml. § 10-1. Forenklet sagt er avtalt arbeidstid den tiden du skal være på jobben. 

Alminnelig arbeidstid er arbeid innenfor grenser gitt i aml. § 10-4. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. 

Varer arbeidet til en arbeidstaker ut over grensene for alminnelig arbeidstid, regnes ekstratiden som overtidsarbeid, se aml. § 10-6 andre ledd, men ikke før.  

 

Hvis arbeidstakeren jobber mer enn avtalt arbeidstid, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid, er det ikke overtid, men merarbeid. La oss ta et eksempel: en optiker som har 7,5 timers arbeidsdag jobber en dag 8 timer. Den ekstra halvtimen er ikke overtid etter arbeidsmiljøloven, men merarbeid. For de som har fleksitid, vil merarbeid gi plusstid som kan avspaseres senere. 

Vi oppfordrer til å ta kontakt på raadgivning@akademikerforbundet.no om du har noen spørsmål knyttet til overtid.

Guide tagget med: Overtid
warning Created with Sketch.